For et par uker siden tok jeg med meg Tyri på duejakt 
Vi hadde med stor niste (det er nemlig det viktigste), lokkeduer, hagle og alt annet man trenger. Det hele var jo egentlig et eksperiment, for nå er jo ikke akkurat dachsen noen apporterende fuglehund, og jeg var litt usikker på hva hun syntes om å holde seg i ro så lenge. Vi gikk ut på min favoritt duepost, hvor jeg hadde skutt 4 duer uka før. Det er en liten kolle på jordet som gir god oversikt, og lokkeduene satt jeg ut på jordet nedenfor. Så spente jeg opp kamuflasjenettet litt alternativt, mer som et tak over oss sånn at incomming birds ikke skulle se dachsen hvis hun beveget seg.
Men bevege seg gjorde hun nesten ikke. Hun la seg til på jakka mi rett bak meg, og var kjempeflink! Det var sol og litt vind, og perfekt duevær… men ingen duer. Så satt vi der og koste oss i sola en stund da, før det var på tide med niste. Og siden det var helt duetomt, gikk vi oss en tur på jordet og inspiserte revehiene, elgtråkk og generelt nøt dagen. Deretter gikk vi tilbake på posten igjen, og satt oss en liten økt til. En enslig due kom og passert oss altfor høyt, men etter en stund kom ei nøtteskrike som falt for skudd. Fram med apportør, som egentlig ikke hadde fått med seg noen ting og ikke skjønte at nå var det action før jeg nokså diskret viste henne retning. Da skal jeg si det ble liv i dachsen! Hun hentet fuglen fram fra krattet, og bar den stolt tilbake til posten (bortsett fra et lite forsøk på å grave den ned…) På posten ble det godbiter og ros, og jeg var ganske fornøyd med at jeg fikk igjen fuglen, for jeg hadde vært litt spent på om hun ville slippe!
Duene har fortsatt å glimre med sitt fravær på jordet, så vi har ikke vært ute noe mer, og dessuten tror jeg det blir litt kaldt for henne å sitte stille så lenge nå. Men neste år, da skal vi bruke alle varme august- og septembermuligheter til mer dachsjakt på duer!
(PS, for de som synes deter dårlig med bilder her om dagen så er det fordi kameraet mitt har vært på tur i Kina med foreldrene mine!)
