Fredag kveld var jeg ute på gården da Thea fikk en telefon om et påkjørt rådyr. Det var ikke langt unna, og vi pakket raskt sammen dachs, hagle og refleksvester og rykket ut. På vei til ulykkesstedet så vi flere rådyr, blant annet krysset en kalv veien foran bilen vår et par hundre meter fra ulykkestedet. Siden første melding hadde gitt inntrykk av at dette var en alvorlig påkjørsel regnet vi egentlig med å finne dyret liggende i nærheten, men da Thea fikk snakket med sjåføren selv på telefon endret det litt perspektiv. Fører av bilen hadde klart å stoppe for en rådyrgeit som krysset veien, men kalven som kom bak hadde løpt rett i siden på bilen. Den hadde sjanglet og virret litt, og virket fortumlet da den fortsatte over jordet og inn i skogen, men ikke nødvendigvis alvorlig skadd. Vi undersøkte stedet uten å finne blod eller andre spor, og en drøy time etter påkjørselen lot vi Tyri sjekke forholdene.
Etter litt kryssing fram og tilbake markerte hun klart et spor hun ville følge. Det var 50 meter ovenfor der hvor fører mente kalven hadde gått inn i skogen, men hun var såpass sikker i sin sak, at vi lot henne følge det. Hun sporet langs jordet og vestover inn i skogen, og tvers gjennom et lite skogholt, ca 200 meter, før vi kom ut til en vei på andre siden. Her stoppet hun opp, og vi tenkte at det hadde krysset veien og over i noen hager på andre siden. I og med at det var såpass mørkt, og at vi mente at vi hadde fått bekreftet at det ikke lå skadd i nærheten, fulgte vi veien tilbake. På et sted ville hun opp på en liten kolle i skogen igjen, og vi lot henne gå og sjekke. Hun utredet og jobbet hardt en stund, men så ikke ut til å finne ut av det, så vi fulgte veien tilbake. På vei over jordet gikk vi bortom der fører mente kalven entret skogen, og Tyri markerte igjen spor som hun fulgte 50 meter opp til der hun hadde begynt på det første runde. Dyret hadde altså vendt oppover igjen, og det var det samme sporet hun hadde gått innpå først. Greit å få bekreftet. Vi bestemte oss for å komme tilbake i dagslys, og dro hjem.
Dagen etter undersøkte vi stedet grundig, og kunne fremdeles ikke finne blod eller andre tegn. Tyri tok igjen opp det samme sporet som kvelden før, og fulgte det fram til veien hvor vi ga oss. Hun jobbet intenst for å finne fortsettelsen, og istedenfor å ha krysset veien som vi trodde kvelden før, gjorde det en skarp vinkel til venstre (sydover) og fortsatte i samme skogholdt bort til den kollen hun også hadde markert dagen før. Her måtte hun også jobbe litt før hun fant ut av det, før vi fortsatte tilbake mot første del av sporet.
I jordekanten krysset sporene seg, og nå fortsatte vi ut på jordet, østover denne gangen. Det gikk gjennom en hage (og her noterer jeg meg at det er LURT å ha på stor gul refleksvest som det står viltnemnd på når man går gjennom hagen til folk med gevær midt på lørdag formiddag!), gjennom noe kratt og ut på jordet igjen. Thea og jeg så hverandre og visste hva den andre tenkte, for nå var vi ikke langt unna der hvor vi hadde sett den kalven krysse veien kvelden før, og den beveget seg helt fint. Og ganske riktig, Tyri sporet fram til det eksakte punktet på veien hvor den hadde krysset.
Basert på observasjonen av den kalven, bilførers beskrivelse av ulykken, fravær av blod eller andre biologiske rester, samt Tyris sporing som knyttet det hele sammen, friskmeldte Thea (som er i viltnemnda) dyret. Underveis fant vi også avføring og spor etter både geit og kalv, så de hadde funnet raskt tilbake til hverandre etter bil-smellen.
Jeg var kjempefornøyd med Tyri, og synes det var utrolig spennende å se hvordan alle bitene i puslespillet ble lagt på plass. Et par ting kan man ta med seg til neste gang også, det viktigste var nok at jeg ikke ga henne nok spillerom til å tapsutrede i mørket da vi kom til veien, fordi vi tobeinte “bestemte oss for” at den nok hadde krysset veien. Tyri er ennå ung og litt uselvstendig, og trengte litt mer oppbacking og er mer vár på meg når det var mørkt enn i dagslys. Men alt i alt er jeg veldig stolt av debuten som ettersøkere, og veldig, veldig stolt av Tyri!
Nedenfor kan du se kart over hvordan vi sporet! (sånn ca..)
Ikke værst.
