Det som er hyggelig med å ha hund er jo alle de små tingene man gjør sammen hver dag. En av våre rutiner som jeg synes er kjempehyggelig er morgendusjen. Når jeg står opp og går på badet pleier Tyri å tasse etter. Hun er ikke akkurat noen a-hund, hun liker godt å sove om morgenen. På badet har vi selvsagt varmekabler, og der strekker hun seg ut så lang som hun er (og det er ganske langt) sånn at mest mulig av kroppen får kontakt med det varme gulvet, og der ligger hun så lenge jeg er der.
Når jeg så er både våken og presentabel begynner hun også å kvikne til. Bram ser vi stort sett ikke noe til før vi står med båndet i hånda og roper, han foretrekker å ligge under dyna så lenge han kan! Så er det på med bånd og poser i lomma og ut på tur. Vi er ganske enige om at morgenturen ikke trenger å være noen lang affære. Særlig ikke i dårlig vær, da gjør de det de skal, og så vil de inn igjen.
Stort sett skal jo vi avgårde på jobb, og jeg mistenker at det ikke går mange minuttene før det ligger to dachser og snorker i stua etter at vi har låst døra. Endelig, tror jeg de tenker når vi går, endelig er det mulig å få sove litt til 
Det er mørkt. Det er mørkt på morgentur og det er mørkt på kveldstur. Små sorte dachser synes ikke av seg selv, og vi som vokste opp med trygg trafikk-kampanjer vet jo svaret. Vi må bruke refleks! Tyri ser ut som en liten veiarbeider med den orange vesten, men den gjør definitivt nytten 
